Firma Albert Collett

Albert Collett var 23 år gammel da han i 1865 kom til Namdalen på oppdrag for Christiania Bank og Kreditkasse. Han skulle se på økonomien i Salsbrukets Interessentskap, et skog- og trelastforetak banken hadde interesser i. Han konkluderte med at bruket kunne drives lønnsomt, overtok bestyrelsen i 1868, og 10. oktober 1871 tok han over hele interessentskapet og etablerte Firma Albert Collett.

Sagbruksdriften ble flyttet fra Mo på Salsnes og inn i Opløfjorden, til stedet som senere ble omtalt som Salsbruket. Skog ble kjøpt opp for å sikre råstoff til egen industri, og selskapet vokste til å bli blant de største grunneierne i Namdalen. Administrasjonen ble lagt til Bangsund i 1894, og ligger der fortsatt.

Etter Albert Colletts død i 1896 drev enka Nanna Høegh Collett selskapet videre med eldstesønnen Johan som disponent. Da brødrene Johan, Oscar og Axel Collett overtok i 1912, delte de ansvaret: Johan fikk den kommersielle ledelsen og sagbruket i Bangsund, Oscar skogeiendommene, og Axel tresliperiet på Salsbruket – et ansvar han hadde i nærmere femti år.

Tresliperiet var svaret på et råstoffproblem: småtrær og toppstokker som ikke egnet seg til skurlast kunne bli tremasse. Etter prøvedrift i 1905 sto den komplette fabrikken ferdig i 1908, med kraft fra selskapets egne anlegg i Opløvassdraget. Rundt 1920 ga bedriften arbeid til om lag 80 mennesker, og Salsbruket vokste fra arbeiderboliger til et tettsted.

Selskapet har også hatt tunge år. 1. mai 1940 ble Salsbruket angrepet fra luften; fabrikken slapp unna, men arbeiderboliger ble ødelagt. I 1943 brant Liafossen kraftverk. På 1980-tallet måtte selskapet selge sagbruket og store skogarealer, og etter en større brann i 1985 ble tresliperiet lagt ned.

I dag er virksomheten delt i kraftproduksjon, skogbruk, jordbruk, naturbasert reiseliv og eiendomsforvaltning. Kraftanleggene i Opløvassdraget består av fire kraftstasjoner og to hovedmagasiner, bygget ut mellom 1908 og 1964, med en årlig produksjon på om lag 60 GWh. Utmarksarealet er utgangspunktet for jakt, fiske og friluftsliv – og for utmarksgårdene og lodgen gjestene kan leie.

Menneskene rundt virksomheten

Selskapet var aldri bare eieren. Rundt sagbruket og tresliperiet vokste det fram arbeiderboliger, landhandel og bakeri, og mange ansatte bygde etter hvert egne hus. På det meste skal det ha bodd rundt 700 mennesker på Salsbruket. Det er disse hverdagslivene som ga stedet form.